Fortellingen om de fire adventslysene

Fire lys brant på adventskransen. Det var helt stille, så stille at man kunne høre lysene snakke til hverandre.

Det første lyset sa: «Mitt navn er fred. Jeg skinner klart, men menneskene vil ikke ha fred, de vil ikke ha meg.»

Lyset ble mindre og mindre, til slutt sluknet det helt.

Det andre lyset sa: «Mitt navn er tro. Men jeg er blitt overflødig. Menneskene vil ikke vite av Gud lenger. Det er meningsløst at jeg brenner.»

Så sluknet det andre lyset.

Bedrøvet og med lav stemme sa det tredje lyset: «Mitt navn er kjærlighet. Jeg eier ikke lenger kraften til å brenne. Menneskene overser meg. De ser bare seg selv og ikke de andre som de skulle elske.»

Også det tredje lyset sluknet.

Et barn kom inn i rommet, så på lysene og sa: «Dere skal da lyse og ikke slukne.» Øyne var fulle av tårer.

Da hørtes plutselig stemmen til det fjerde lyset: «Vær ikke redd!!!! Så lenge JEG brenner, kan vi tenne de andre lysene igjen. Mitt navn er håp.»

Med en fyrstikk tok barnet en flamme fra håpets lys og tente de andre lysene igjen.

—Ukjent forfatter

(Visited 53 times, 1 visits today)

Legg gjerne igjen et spor :)